Forberedelser til årsoppgjøretFor regnskapspliktige virksomheter nærmer det seg tid for årsoppgjør, og mange ting skal på plass. I dette nyhetsbrevet gir vi deg noen nyttige tips til hvordan du forbereder deg. 30 tips for årsoppgjøret 20261. Skattemelding for næringsdrivende
Skatteetatens side «Skattemelding for næringsdrivende» kan være et godt utgangspunkt når du skal forberede deg til årsoppgjøret – enten det er første gang du skal gjennom et årsoppgjør, eller du bare ønsker å oppdatere deg på prosessen. Her finner du blant annet oversikt over innhold og struktur i skattemeldingen og oversikt over tema og fradrag for næringsdrivende.
Alle selskaper må sende inn digital skattemelding via et årsoppgjørssystem eller regnskapssystem. Personlig næringsdrivende må også levere skattemeldingen digitalt, men kan i mange tilfeller velge mellom å levere via et regnskaps- eller årsoppgjørssystem eller fra skatteetaten.no.
2. Det handler om planlegging
En god prosess med årsoppgjøret handler i stor grad om
planlegging. Det bør avklares i god tid hvem som skal gjøre hva og til hvilken
tid. Organiser og planlegg arbeidet så godt som mulig gjennom året – ikke minst
i årsoppgjørsperioden. Lag gjerne kontrollister og «To-do-lister» med datoer.
Belønn deg selv ved å krysse av etter hvert som de
forskjellige oppgavene er blitt gjort! 3. Revisor kan bidra i planleggingen
Din revisor kan være behjelpelig med å utarbeide en plan for
årsoppgjøret, eller avstemme og justere en plan som virksomheten allerede har
utarbeidet. Gjør gjerne dette tidlig på høsten. Ønsker du å ta opp andre
problemstillinger, er det vanligvis også bedre å gjøre dette før nyttår, enn
etter. Du er ikke den eneste som revisor skal hjelpe!
4. Behov for utvidet overtidsarbeid?
Litt vel mye å gjøre i perioden med årsoppgjør? Da bør virksomheten
også vurdere om den bør søke Arbeidstilsynet om dispensasjon fra
arbeidstidsbestemmelsene. Husk at søknaden må sendes inn senest fire uker før
arbeidet starter og at arbeid tilbake i tid ikke kan godkjennes. 5. Viktige frister for årsoppgjøret!
I lenken finner du en oversikt over noen frister for årsoppgjøret 2026. 6. Lønn – gjør mest mulig i november
I desember og rundt lønnsinnberetningen i januar blir det travelt! Avstem lønn pr. november – slik at du kan gjøre eventuelle rettelser i forhold som eksempelvis personalrabatter, gaver, private bruk av bonuspoeng etc. i desember. 7. Tap på kundefordringer? Sjekk i november
Kundefordringene bør du også gjennomgå i november og ha et spesielt fokus på allerede forfalte poster. Kjør ut en aldersfordelt liste og vurder om forfalte poster skyldes manglende betalingsevne eller manglende betalingsvilje. Det er viktig å være særlig oppmerksom på fordringer mot nærstående (90 % eierskap). Tapsføringsadgangen for slike fordringer foreldes nå 2 år etter korrekt fakturadato på bakgrunn av nylig lovendring. 8. Leverandørene må du også sjekke
Kjør ut lister fra leverandørreskontro – på samme vis som kundefordringer – i november og pr. 31.12. 9. Forbered varetellingen, lag telleinstruks, sjekk prisregisteret
Planlegg varetellingen i god tid for å sikre at alt er på plass. Utarbeid en telleinstruks der det for eksempel angis tidspunkt og varighet for telling, hva som skal telles, ansvarsfordeling, krav til merking av telte områder, krav til kontrolltellinger, behandling av ukurante varer og kontroll av inn/ut av lager. Sjekk også om prisene i varelagersystemets prisregister er i samsvar med det prinsippet foretaket har valgt for tilordning av anskaffelseskost. 10. Avstem før nyttår – oppgi endelige frister
Gjør unna så mye som mulig av avstemmingsarbeidet før nyttår. Innhent saldoforespørsler fra kunder og leverandører for å kontrollere og avstemme mellomværende. Gi de ansatte en siste frist som de kan forholde seg til for å levere utgiftsbilag til årsregnskapet.
Avklar usikre poster i regnskapet med de som er ansvarlige. Avstemmes regnskapet pr. november, kan eventuelle differanser avklares før nyttår. 11. Kostnadsføre eller balanseføre?
Bør innkjøp kostnadsføres eller balanseføres (og dermed
avskrives)? I praksis legges ofte de skattemessige reglene til grunn også
regnskapsmessig. Det vil si at driftsmidler skal balanseføres dersom de har en
anskaffelseskost på minst 30 000 kroner og en brukstid på minst tre år
12. Fradragsveiviser for enkeltpersonforetak
På skatteetatens side «Tema og fradrag for næringsdrivende» finner du en oversikt over en rekke temaer med særlige skatteregler samt en veileder over fradrag som kan være aktuelle for næringsdrivende. Vær oppmerksom på at du kan ha rett på flere fradrag enn det som fremkommer her.
13. Lån fra selskap til aksjonær – lån eller utbytte?
Er det gitt lån til personlig aksjonær i selskapet eller noen av dennes nærstående personer, behandles det som hovedregel skattemessig som utbytte for aksjonæren, men etter aksjeloven og regnskapslovens regler anses dette som et lån. Det er visse unntak fra dette.
14. Årsavslutningen starter med banken
Når alle bilag er ført er det mest naturlig å begynne en årsavslutning med å avstemme banken. I utgangspunktet skal saldo pr. 31.12. i regnskapsprogrammet og saldo på kontoutskriften fra banken pr. 31.12 være den samme. I motsatt fall må du finne ut hva avviket er og rette regnskapsføringen. Husk å føre renter pr. 31.12. Kravet til dokumentasjon av bankinnskudd, lånegjeld, kontanter og lignende følger av bokføringsforskriften § 6-2.
15. Registrer alle bilag
Sørg for å registrere alle bilag før du starter på årsavslutningen. Registrer alt du har liggende for foregående regnskapsår som du vet om, noe annet vil bare komplisere selve årsavslutningen. Har noe likevel blitt liggende, for eksempel fordi det har vært usikkerhet om hvordan noe skulle behandles, få det gjort så raskt som mulig.
16. Mva-justering?
Har virksomheten justeringspliktige kapitalvarer (fast eiendom eller gjenstander av større verdi) må det vurderes om det må gjøres en årlig justering på grunn av bruksendring, eller justering i løpet av året på grunn av salg eller annen overdragelse. Det skal foreligge dokumentasjon for bruken av kapitalvarer gjennom året. Ved salg eller annen overdragelse skal avtaler om overdragelse av justeringsplikt/-rett være inngått og dokumentert.
17. Balansen må dokumenteres
Bokføringsloven krever at alle balanseposter pr. 31.12 som ikke er ubetydelige, skal dokumenteres. Dette for å underbygge balansepostenes fullstendighet, realitet og nøyaktighet.
18. Avstem merverdiavgiften
For å avstemme merverdiavgiften må du se på oppgjørskontoen
for merverdiavgift (ofte konto 2740). Pr. 31.12. bør saldoen på denne kontoen
være den samme som du skylder (eller har til gode) merverdiavgift for 6.
termin. Dersom dette ikke er tilfellet, må det undersøkes hvorfor.
19. Tidsavgrensninger
Kartlegg alle periodiseringer som må gjøres ved å
sammenligne mot fjorårets avsetning, analyser mot resultatposter og kontroller
mot bilag påfølgende måned
20. Pensjoner og forsikringer
En del personforsikringer er innberetningspliktige. Den ansatte må betale skatt, mens bedriften må betale arbeidsgiveravgift av det forsikringen koster. Be tidlig forsikringsselskapet om en oversikt over den andelen av forsikringer som skal inn innrapporteres i a-meldingen på de ansatte. Da har du også grunnlaget som det skal beregnes arbeidsgiveravgift av.
Det skal også betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgiveres innskudd til pensjonsordninger for de ansatte, selv om tilskuddet ikke skal innberettes som inntekt på de ansatte.
Be forsikringsselskapet/aktuar om alle nødvendige beregninger når det gjelder kostnader og forpliktelser i forbindelse med fremtidige pensjonsforpliktelser. På Norsk Regnskapsstiftelse sine nettsider finnes en oversikt over pensjonsforutsetninger.
21. Vurder egenkapitalsituasjonen
Styret skal etter aksjeloven påse at virksomheten til enhver tid har forsvarlig med egenkapital, men det er kanskje naturlig å ta en ekstra sjekk rundt årsskiftet etter hvert som «brikkene» faller på plass.
22. Gjennomgang av lånebetingelser
Står selskapet i fare for å ikke overholde låneavtaler eller lånebetingelser (covenants)? Brudd på lånebetingelser kan ha store konsekvenser, så god oversikt og jevnlig gjennomgang av betingelsene er nødvendig. Gå i dialog med långiver så raskt som mulig ved fare for brudd.
Brudd på betingelsene kan få konsekvenser for klassifikasjon av gjelden som kort- eller langsiktig i årsregnskapet.
23. Aksjonærregisteroppgaven
I aksjonærregisteroppgaven melder du inn eventuelle endringer i hvem som eier aksjer, hva som er utdelt i utbytte gjennom året, kapitalendringer osv.
24. Bærekraft blir stadig viktigere
Sett av litt tid for å vurdere om noen av virksomhetens
verdier er påvirket/ødelagt som følge av klimaendringer og hvor stor betydning
dette eventuelt har. Bærekraftsforhold kan påvirke både anleggsmidlers
salgsverdi og bruksverdi.
Størrelsesgrensene for redegjørelsesplikt etter åpenhetsloven er
ikke økt tilsvarene som størrelsesgrensene for små foretak i regnskapsloven, men
beholdt på 70 millioner kroner i salgsinntekt, 35 millioner kroner i balansesum
og 50 ansatte i årsverk.
Virksomheter med mer enn 50 ansatte har en
redegjørelsesplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven. Det samme
gjelder virksomheter som har mer enn 20 ansatte dersom en av arbeidslivets
parter i virksomheten krever det.
25. Størrelsesgrenser for små foretak
Små foretak kan utarbeide årsregnskapet etter forenklede regler. De kan unnlate å utarbeide kontantstrømoppstilling og konsernregnskap, de har færre notekrav og kan benytte enkelte regnskapsprinsipper som ikke er tillatt for mellomstore og store foretak. Størrelsesgrensene for små foretak økte betydelig fra og med 2024, til 84 millioner kroner i balansesum, 168 millioner kroner i salgsinntekter og 50 ansatte i årsverk. For morforetak gjelder grensene på konsernnivå.
Hvis foretaket eller konsernet har økt i størrelse, husk å kontrollere om det fortsatt kan bruke reglene for små foretak.
26. Tvangsmulkt
Dersom du ikke sender inn pålagte oppgaver innen fristen, ikke retter deg etter pålegg om bokføring eller ikke gir opplysninger etterspurt i en kontroll fra skatteetaten, kan du bli ilagt tvangsmulkt..
27. Kvalitetssikre skattekostnaden
De fleste årsoppgjørsprogram gjør en automatisk
skatteberegning, men det er uansett virksomheten som er ansvarlig for denne
blir riktig og det er derfor viktig å kvalitetssikre beregningene.
28. Bolig, fritidsbolig, båt etc. som brukes av aksjonær eller nærstående
Tilfeller der et selskap investerer i bolig, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter som skal brukes av en eller flere aksjonærer eller deres nærstående, er et prioritert kontrollområde fra skatteetaten. Vær klar over at det skal beregnes uttaksbeskatning i selskapet og utbyttebeskatning for aksjonæren dersom selskapet anskaffer formuesobjekter hovedsakelig for aksjonærenes eller nærståendes private bruk. Fradragsrett for mva på kostnadene kan også være problematisk.
29. Register over reelle rettighetshavere
Selskaper, enheter og andre sammenslutninger med tilknytning
til Norge må melde inn opplysninger til registeret om hvem som står bak enheten
– de reelle rettighetshaverne – på eget skjema i Altinn. Reelle
rettighetshavere er fysiske personer som i siste instans eier eller
kontrollerer en virksomhet. En virksomhet kan ha en, flere eller ingen
rettighetshavere. Spør gjerne din revisor hvis du trenger hjelp til å forstå
reglene.
Hvis det skjer endringer i virksomhetens reelle
rettighetshavere, som for eksempel økning av eierandeler, endringer i
stemmerett, nye avtaler eller opphør av eksisterende avtaler, må opplysningene
oppdateres.
30. EHF-faktura og digital bokføring blir obligatorisk
Fra 1. januar 2027 får bokføringspliktige foretak plikt til
å sende e-faktura (EHF) til sine bokføringspliktige kjøpere. Plikten er i
praksis begrenset til der kjøper kan motta slik faktura, men fra 1. januar 2030 innføres det
plikt til digital bokføring og å kunne motta e-faktura (EHF).
|
